Dette året har det vært ekstremt
travelt på Nådehjemmet. Huset har vært fullt av unge mødre nesten hele tiden.
Det er ofte at små babier drar hjem eller til en annen trygg plass, sammen med
mødrene sine.
Nådehjemmet
har blitt vel kjent dette året, gjennom to TV program som er blitt laget. Et av
tyske ARD og et av et lokalt kvinneprogram. En mor og lederen for Nådehjemmet,
Khun Lek ble intervjuet og det ble også filmet fra aktivitetene på Nådehjemmet.
De siste
månedene har det vært mye aktivieter på Nådehjemmet. Vi har startet opp nye
aktiviteter for å hjelpe kvinnene til å finne seg til rette på Nådehjemmet og for at de skal ha noe å gjøre på når de er
der, samtidig som en ønsker å lære kvinnene nye ferdigheter. Til påske lagde
kvinnene nydelige egg og senere lagde de populære moderne smykker, laget av
blant annet papir. Personalet på Nådehjemmet og kvinnene der deltok på the stevnet
i hovedkirken vår nå i mars. Stevne ble arrangert av Diakoniavdelingen i kirken.
Vi fra Nådehjemmet solgte hjemmelagde kaker, muffins, drikke og brukt tøy.
Andre diakonale prosjekter og kirker hadde også boder de.I mai
så hadde vi en gruppe med voluntører fra Kambodsja på besøk, de underviste oss
i hvordan vi kunne lage vesker og lommebøker (se bildet). Nå selger vi disse på
Nådehjemmet. Statestikker
fra det første halvåret viser at antall kvinner som har bodde på Nådehjemmet
har vært konstant høyt. Vi har tatt i mot 40 kvinner som har bodd på
Nådehjemmet denne perioden. Kvinnene har vært i alder 13 år til 35 år. Det har
vært alt fra kvinner som har vært gravide i andre måned til kvinner som har
vært gravide i niende måned. Kvinnene har hatt forskjellig bakgrunn, de fleste har
jobbet, alt fra å jobbe på kontor til å jobbe i bar. Mange var også studenter.
Flesteparten av kvinnene (30) valgte å beholde barnet selv. Seks mødre har gitt
bort barna til adopsjon og resten har enda ikke født. Mødrene har bodd på Nådehjemmet
opp til tre måneder etter fødselen. Vi får ofte besøk av mødre som har bodd hos
oss tidligere, eller så ringer de og forteller hvordan de har det.
Hilsen Anja Markkanan (oversett av Anne Storstein Haug)